Når himmelen ramler ned....

Eller...det var jo ikke det som skjedde, men det var ikke langt unna. Vi (jeg og mann) satt og så på en eller annen kjedelig tv-serie på tv3 da vi hørte et brak fra de bakre deler av leiligheta. Jeg spratt opp som om jeg hadde satt meg på ei knappenål og føyk for å finne ut hva som hadde skjedd. 1000 tanker flyr gjennom hodet på de knapt 30 skrittene mot soverommet der ungene sov. Hadde Noa ramlet ut av senga, i så fall, hvorfor var det da så stille nå? Hadde Oda ramlet ut av senga, i så fall, hvorfor var det da så stille nå? Noe hadde ramlet ned....Men hva?
Joda....taket hadde ramlet ned, og ikke hvor som helst, men i fotenden på senga vår og videre bums inn i veggen og kræsj ned på gulvet. På samme rommet som Noa og Oda begge fortsatt sov sin søteste søvn. (Tak= minst 10 kilo tung betongklump, 40 cm. x 20 cm. stor)
Jeg børstet sammen det verste av rusk fra senga og tok sporenstraks en tlf. til vaktmesteren i borettslaget....Uansett enden på dette er at vi nå får nytt nedlektet tak i hele leiligheta, fordi det forsatt er fare for at mer tak skal ramle ned. Vi har nå fått nytt tak på vårt rom og Odas rom. Og grunnen til at jeg skriver dette nå er at jeg sitter og ergrer meg over at snekkeren ikke har kommet for å begynne på gjesterommet ennå. Jeg var ferdig utflyttet derfra på onsdag i forrige uke, men sykdom og diverse har forhindret dem i å komme....Så nå sitter jeg her på stua, ved siden av gjestesenga og alt det andre som tilhører på gjesterommet (det er myyyyyye) og blir litt gal av å ha det så rotete rundt overalt. Skulle tro himmelen faktisk hadde ramlet ned...