Må man ha en utdannelse for å for å klare seg bedre?
Jeg har desverre ingen utdannelse, men har alikevel alltid klart meg veldig bra. Jeg har vært heldig og fått jobber som jeg i utgangspunktet kanskje ikke var kvalifisert til, men som jeg har taklet helt fint og gjort veldig bra. Men så skjer det at man får barn, og fokus skiftes fra jobbeliv til hjemmeliv. Da passer plutselig ikke jobben der man gikk på jobb kl. 0800 og kom hjem kl 2000, hver dag hele uka og kanskje også i helgene.
Kan jeg finne en jobb jeg vil trives med og kan inneha resten av mitt yrkesaktive liv, uten å ha noen utdannelse? Eller må jeg ta en utdannelse for å finne den rette jobben?
Jeg befinner meg faktisk på akkurat samme sted som jeg var da jeg var 19-20 og ikke visste hva jeg ville bli når jeg ble stor. Og siden jeg ikke hadde peiling tenkte jeg at det eneste rette var å få seg en jobb. Og en jobb ble til en annen, og en tredje, og plutselig hadde jeg jobbet så lenge og blitt så vant med en fast inntekt at skolebenken slett ikke fristet lenger.
Forskjellene fra den gangen er at jeg har blitt eldre (selvsagt), har fått to barn, er vel etablert, eier forskjellige ting, har noe mere gjeld og kan strengt tatt ikke tillate meg å fundere så mye lengre på dette mer....
Så hvis noen har en god ide til et spennende yrke jeg kunne passet til, eller rett og slett har et svar på spørsmålene jeg har stilt i dette innlegget, hadde jeg blitt glad!
Når man absolutt har mer enn nok å tenke på, og gjøre, dukker disse tankene opp. Og de er nokså vanskelige å la være å tenke på. Nå er det sånn at vi bor veldig fint her vi bor. Flott, stor leilighet med deilig veranda, mange gode naboer og en stor lekeplass rett utenfor døra. Men badet vårt er skrekkelig! Og når man da har en venninne, rett nedi gata, som er igang med en light-oppussing av sitt bad, og man ser hvor enkelt det kan være å få stor forandring, begynner tankene å spinne...igjen. Ja, for badet vårt er en original 74-modell, med tapet som nesten er moderne igjen, og her har det skjedd lite og ingenting på 36 år, hvis man ser bort ifra det brukte og godt nedslitte emaljerte badekaret vi kjøpte da vi flyttet inn. Og speilskapet over vasken, som forsåvidt er helt ok. Jeg har jo selvfølgelig, siden jeg har jobbet i rørleggerbutikk i flere år, hatt all verdens mulighet til å gjøre noe med dette tidligere. Og mye billigere enn det vi bli nå, som jeg ikke jobber der mer, men det er noe med det å skulle bo uten bad over noen uker, som en totalrenovering tar. Uansett, planen for totalrenoveringen er klar og har vært det i årevis. Fliser, farger, baderomsmøbler, dusj, badekar osv. Alt er tegnet og planlagt. Det er bare å sette igang. Men, det koster, og akkurat nå har vi andre ting vi heller ønsker å bruke pengene våre på, så derfor snuser jeg nå på "oppussing-light"-versjonen. Litt maling, litt tapet, litt gulvbelegg og kanskje en ny do, for doen vår er nemlig på tur til de evige jaktmarker. Og når man først må ha rørlegger for å bytte doen, så er det jo greit å få lagt nytt belegg på do-rommet, når doen ikke er der. Og når man først må ta bort gulvlistene for å legge nytt belegg, så er det jo greit å bare slenge opp litt ny maling på veggene,kanskje litt tapet på en av veggene. Og vips så hadde do-rommet fått en sårt etterlengtet facelift. Ikke trenger det å koste all verden heller for do-rommet er pittelite. Og skulle vi om en stund ønske å sette igang prosjektet "totalrenovering" med riving av vegger og gulv, så hadde vi i alle fall kanskje sluppet å være uten do så kjempelenge, for den ville allerede henge på veggen der den skal henge også på det nye badet. Jeg kan ikke se noen grunn til at jeg ikke bare burde sette igang....kan du?
